Internettet nu og i fremtiden

Da internettet blev lanceret i 90’erne var der mange der mente at man nu havde et “sted” for fri kommunikation, vidensdeling m.m. Men som årene er gået har det vist sig at internettet på ingen måde besidder denne påberåbte frihed. Med tiden vil det være svært at kunne se forskel på frihed i den “virkelige” verden og den virtuelle verden på internettet.

Grunden til at internettet til at starte med lignede en form for fristed man aldrig havde set før var at ingen rigtig havde nogen fuld ide om hvad det var for en størrelse. Det var et nyt regelfrit og lovløst samfund, for ingen lovgivning var fuldt ud bygget til at kunne styre internettet og dets muligheder.

I bagklogskabens lys er der kommet meget mere lovgivning på banen, der på mange måder binder og beskytter den enkelte borger som det er i den virkelige verden. For et lovløst samfund er ikke en ting at efterstræbe, for nok er man fri til at gøre hvad man vil når der ingen regler er, men man har heller ikke nogen rettigheder der kan beskytte én.

Forældede regelsæt med hensyn til ophavsrettigheder har også vist sig at sætte grænser for internettet. Mange lande har fx hver deres måde at styre musikrettigheder på, hvilket giver paradokser i en virtuel verden der ellers ikke er bundet af landegrænser. Og her har vi en af de helt store problemer i den fremtidige lovgivning af internettet. Skal internettet kunne styres af hvert enkelt lands regering? Eller skal det kunne ses som “internationalt farvand” hvor alle nationer agerer efter samme regelbog?

Internettet har store muligheder, men mange begrænsninger i den virkelige verden, og det er disse begrænsninger man er nødt til at overkomme for at udvikle nettet videre. Indtil videre er hvert lovgivningsproblem på nettet blevet løst et for et, hvilket kan være besværligt i det lange løb. Hvad der i stedet er brug for er måske en mere overordnet og gennemtænkt lovgivning, der både giver plads til begrænsninger af den enkeltes handlinger, men også sikrer borgernes rettigheder.

I dag har vi menneskerettighederne som efterleves i mange lande, men i fremtiden er det måske en ide at have internationale internetrettigheder, så det er gjort klart hvad man som borger kan forvente sig. Internettet er en uoverskuelig størrelse, og netop derfor er man nødt til være forsigtig med lovgivning på området, og gøre tingene velovervejet i stedet for at lave lappeløsninger.

Comments
One Response to “Internettet nu og i fremtiden”
  1. Den teknologiske utviklingen har gått utrolig raskt og som du påpeker i innlegget har vi på reguleringssiden drevet mer med brannslukking enn fremtidsrettede rammebetingelser. Du antyder at det vil være tjenelig med en internasjonal lovgivning som sikrer at veien videre blir bedre enn den vi har tilbakelagt, herunder regulering av enkeltindividets rettigheter og begrensninger på nettet for å skape forutsigbarhet og tydeliggjøre spillereglene for alle. Som tilhenger av demokratiet, ytringsfriheten og menneskeverdet kan jeg med største selvfølgelighet signere et slik ønske. Likevel tror jeg tror at den dagen hvor et slikt regelverk blir ratifisert av alle innvolverte (alle land!), blir den dagen vi starter kalenderen på nytt! Dette begrunner jeg med å la historien tale. Som eksempel kan jo nevnes den pågående konflikten på Vestbredden. Uten å gå inn i den spesifikke tematikken, kan vi iallefall låne et moment derfra og inn i vår debatt, nemlig hvor vanskelig det er å håndheve det vi allerede tilsynelatende er blitt enige om. Et annet moment er at det er tvingende nødvendig for de store landene å slutter seg til internasjonale avtaler for at lovgivningen skal ha noe for seg. Dette har ikke vært lett tidligere og blir heller ikke lett i fremtiden (eks Kyoto-avtalen og noen lands underkjennels av autoriteten til den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag).
    Men, det er heldigvis slik at Norge er part i flere gode multilaterale avtaler som ofte har forrang foran nasjonal lov. La oss jobbe for å styrke disse og utarbeide flere der det trengs. Det blir kanskje ikke optimalt, men man kan jo ha det ultimate som visjon om ikke annet..

Skriv en kommentar